Unge Venstres sommerleir finner sted på Hove leirsted utenfor Arendal fra 29. juni til og med 3. juli. Her kan du lese Unge Venstre-leder Ane Breivik sin tale.
Kjære Unge Venstre,
Først og fremst: Velkommen til sommerleir!
Jeg vet at enkelte av dere har ofret mye for å delta denne uken.
Og jeg vet det er tøft at vi ikke kan garantere for tilstrekkelig godt nok internett til å strømme Tyskland-Danmark i kveld. Men vi skal gjøre vårt beste for også å blidgjøre fotballsupporterne blant oss!
Fra spøk til alvor. Det er lite mer vakkert enn å se nasjoner komme sammen i et felles mesterskap.
Tross våre ulikheter, konkurrerer vi med de samme vilkårene, spillereglene.
Tross våre ulike forutsetninger, møtes vi på den samme banen.
Og årets europamesterskap kommer i en spesiell kontekst.
I Ukraina har soldatene fulgt kampene fra frontlinjen. Flere fotballutøvere har blitt drept i krig.
77 fotballstadioner i Ukraina er blitt sønderknust av russiske bomber.
Og da Georgia scorte mål mot Portugal, ble det folkefest i de samme gatene som i flere uker og måneder har blitt brukt til demonstrasjoner.
Årets europamesterskap kommer i en tid der Europa tydelig ser den altfor tynne linjen mellom demokrati og diktatur. Mellom frihet og tyranni, mellom stabilitet og kaos.
Der det er viktigere enn noensinne å hegne om det som har gitt fred til et tidligere krigsherjet kontinent.
Der det er viktigere enn noensinne å ta vare på de rettighetene vi over flere tiår har karret oss til.
Det ville aldri kommet uten et felles Europa.
—
Nå er vi nesten halvveis i et år der over halvparten av verdens befolkning skal gå til urnene.
For få uker siden ble det avholdt valg til Europaparlamentet. Og det gleder meg at Liberalarnas Karin Karlsbro har tatt turen til denne sommerleiren.
Hun er kanskje det nærmeste vi kommer et norsk mandat i Europaparlamentet. For mens resten av Europa bestemte over vår felles fremtid, måtte nordmenn pent holde seg hjemme.
Dette er vårt selvvalgte utenforskap. Vi er ikke med der beslutningene tas.
Betimelig nok kom nylig EØS-utvalgets rapport. For dagens regjering tenkte liksom det var en god idé å utrede alternativer til EØS-avtalen. Til tross for at statsministeren selv sammenliknet en slik prosess som å utrede ekteskapet med kona.
Konklusjonen var klokkeklar. EØS-avtalen har på de aller fleste områder tjent Norge godt. Det er ingen alternativer, utover fullverdig medlemskap, som er aktuelle for Norge.
Og våre beste muligheter til å påvirke, er i prosessene før rettsakter blir til.
I måneden vi nå går inn i, skal Storbritannia og Frankrike også avholde valg. Begge to ble lansert noe overraskende. Landene er i vidt forskjellige situasjoner.
I Storbritannia er det nå over tre år siden et flertall i befolkningen stemte for å forlate den europeiske union. I dag mener flertallet av britene at det var en stor feil. Og særlig de mellom 18 og 34 år fordømmer utmeldingen.
Bare synd ikke alle i denne gruppen hadde stemmerett.
Stadig er det ungdommen som må leve med foreldregenerasjonens feiltrinn.
Til høsten avholdes det presidentvalg i USA. Et valg mellom to menn på drøyt åtti år der det, kanskje særlig etter presidentdebatten for få dager siden, ikke fremstår som om noen av kandidatene er særlig egnet til rollen.
Som alliert og samarbeidspartner er Norge på ingen måte upåvirket av hvem som vinner frem.
Det vil påvirke våre diplomatiske relasjoner. Det vil påvirke global handel og sikkerhet. Og det vil påvirke den pågående krigen i Midtøsten.
Der vi daglig våkner opp til bilder av barn som lider i Rafah.
Der nok palestinere er blitt drept til å fylle opp massegraver.
Der fremtiden for det palestinske folket aldri har vært mer usikker.
Den vedvarende konflikten føles tidvis håpløs. Den er brutalt urettferdig. Assymmetrisk på alle vis.
For to år siden besøkte jeg en palestinsk flyktningleir utenfor Betlehem. Der unge voksne på min egen alder hadde bodd hele sine liv. Deres foreldre var født i denne flyktningleiren. Deres familier hadde vært der siden nakba, katastrofen.
Nå er sannsynligvis flere av familiemedlemmene deres borte i stridighetene som utspiller seg.
UNRWA, FN-organisasjonen som etter nakba ble opprettet for å ivareta de palestinske flyktningenes grunnleggende behov, melder om en prekær humanitær situasjon.
Samtidig blir organisasjonen utsatt for en politisk motivert kampanje med mål om å svekke UNRWA. Det er helt forkastelig.
Jeg er glad for at utenriksministeren har vært tydelig i å fordømme truslene mot UNRWA. Samtidig trenger palestinerne vår hjelp.
Her kan vi ikke stå stille. Norge må gjøre mer.
—
Mens vi samles her, går tusenvis i parade for å markere Pride i Oslo. Det er en markering som jeg vet mange her skulle ønske de var med på.
Friheten til å elske og være den man vil er hardt tilkjempet. Og vi kan aldri ta den for gitt.
For to år siden fyrte en terrorist kuler løs mot det skeive miljøet i Oslo. Angrepet mot Oslo Pride var et angrep mot oss alle.
Og samtidig har det i år igjen vært et temmelig polarisert debattklima i forkant av Pride. Enkelte aktører skaper splid og utnytter fordommer folk imellom for å kapitalisere politisk.
Det er et svært kynisk spill, og en stor skam.
—
Det er noen debatter vi strengt tatt ikke skulle trengt å ta. Der verden for lengst har beveget seg videre.
Nå vil enkelte i partiet Høyre begynne med oljeutvinning utenfor Lofoten. Unge Høyre har leflet med tanken.
De burde skamme seg. Kampen om LoVeSe skal for lengst være lagt død.
For oss er dette totalt uaktuelt å forhandle om. Vi har ikke én dråpe olje å gi dem. Det skal Unge Venstre fortsette å sørge for.
—
Vår generasjons kamp er nå. For frihet. For klima. Og for framtida.
Nylig kom SV og regjeringen til enighet om revidert nasjonalbudsjett. Blant flere pengedryss, foreslås det blant annet å gi 75 prosent rabatt på tannbehandling til 25- og 26-åringene.
Det betyr billigere tannbehandling til de som er født i 1998. Blant annet meg.
Og jeg har ikke så mye imot at regjeringen gir penger til meg og mine venner. Bare synd at de også sender regninga tilbake til oss.
Og når vi en dag skal heve pensjon, må det tilbakebetales med en sur rente.
SV og regjeringen finansierer ytelsen ved å ta ut mer oljepenger. Med på kjøpet får vi mindre økonomisk handlingsrom og mer risikoutsatte statsfinanser.
De tapper av et fond som skal sikre stabilitet og velstand for fremtidige generasjoner. Når så store deler av velferdsstaten baseres på avkastning fra aksjer og obligasjoner, er alvoret ute dersom internasjonale finansmarkeder gjennomgår drastiske svingninger.
Den umiddelbare lettelsen for min personlige økonomi som 25-åring, kan om 50 år være en byrde. Når jeg omsider skal ut av arbeidsstokken, vil staten ha færre arbeidstakere bak hver pensjonist.
Pensjonsforpliktelsene og presset på helse- og omsorgssektoren vil bare øke.
Til syvende og sist er det vår generasjon som må plukke opp regninga for regjeringens budsjettforlik.
Knapt noen norsk politiker har måttet prioritere de siste tredve årene. Det merkes.
Vi ser det tydelig i Nasjonal transportplan. Der opposisjonen ble enige om store, overdådige samferdselsprosjekter uten noen garanti om finansiering. Den avtalen burde aldri sett dagens lys.
Dagens nasjonale transportplan er et gigantisk luftslott.
Den er helt urealistisk å innfri. Flere av prosjektene kommer verken til å være lønnsomme eller fornuftige å igangsette. Klima, miljø og alle planleggingshensyn taler for å la være.
Vi lever i en tid der geopolitiske hensyn taler for å ruste opp forsvaret. Der vi har lagt flere år bak oss med pandemi, med krig på vårt eget kontinent. Renta er rekordhøy og inflasjonen øker.
Dette er ikke tiden for råflotte og skamdyre samferdelsprosjekter. Vår framtid bestemmes nå.
—
Kjære Unge Venstre,
Det er ingenting jeg gleder meg mer til enn å reise ut på Hove og tilbringe sommeren med dere.
For min egen del kommer årets sommerleir med en bismak.
Dette er nemlig tredje og siste gang jeg holder denne talen.
Til høsten har jeg varslet at jeg ikke tar gjenvalg. Tre år er lenge nok å være ungdomspartileder, og ingen er ungdom evig.
Det betyr at Unge Venstre vil velge en ny leder. Tusen takk for den tilliten dere har gitt meg. Jeg gleder meg til å klappe inn nestemann og gi stafettpinnen videre.
De siste tre årene har Unge Venstre hatt medlemsvekst. Vi får til aktivitet i stadig flere fylker og kommuner. Og vi har gjennomført et av våre beste skolevalg noensinne.
Dette er ikke en jobb jeg har gjort alene.
Dette er en innsats vi i Unge Venstre har gjort sammen. Det ville aldri gått uten dere.
I den anledning vil jeg rette en særlig takk til Enok Grova, vår avtroppende generalsekretær, som går over til nye eventyr etter årets sommerleir.
Unge Venstre ville ikke vært det samme uten deg. Tusen takk. Vi er så takknemlige.
Enn så lenge: Nyt leiren!