Unge Venstre er Norges liberale ungdomsparti, og ungdomsorganisasjonen til Venstre.
Vi vil skape frihet og muligheter for alle, samtidig som vi tar vare på miljøet og de som faller utenfor.
Kjernen i Unge Venstres politikk er at hvert menneske bør bestemme mest mulig over sitt eget liv. Alle skal ha frihet til å gjøre det de vil, så lenge de ikke skader andre.
Politikken vår skapes av menneskene i organisasjonen. Hvert eneste år avholder vi et landsmøte, der medlemmer fra hele landet møtes for å vedta Unge Venstres politikk og velge tillitsvalgte.
Mellom landsmøtene er det landsstyret som har mandat til å drive politikken vår videre. Landsstyret består av fylkesledere og tillitsvalgte med nasjonale verv. Sentralstyret har ansvar for den daglige driften av organisasjonen.
Mange kommer til Unge Venstre for politikken, men blir også for det sosiale. Årets største hendelse er sommerleir, der medlemmer av Unge Venstre tilbringer en hel uke i Arendal med politikk, bading og god stemning. Vi redder verden, og har det gøy mens vi gjør det!
Vil du være med på laget?
Da melder du deg inn her
Vår historie
Norges Unge Venstre ble stiftet i 1909. På stiftelsesmøtet 27. januar møtte delegater fra Østlandet, Trøndelag og Nordvestlandet, i tillegg til delegatene fra hovedstaden. I formålsparagrafen het det at Unge Venstre ville «sprede oplysning om politiske og sociale spørsmaal, fremme reformer i radikal venstreretning og arbeide for at sikre landets utvikling nationalt, politisk og økonomisk.»
«sprede oplysning om politiske og sociale spørsmaal, fremme reformer i radikal venstreretning og arbeide for at sikre landets utvikling nationalt, politisk og økonomisk.»
Dette var en tid da stemmerettsalderen var 25 år og ulikhetene i Norge var store. De første årene kjempet Unge Venstre særlig for å få en mer demokratisk skole og å gjennomføre sosiale reformer. Sakene og problemstillingene har endret seg med tiden, men Unge Venstre var ofte mer radikale enn moderpartiet Venstre. Etter 2. verdenskrig, da Venstre var et utpreget næringsliberalt parti, var Unge Venstre tilhengere av reguleringspolitikk og planøkonomi.
I 1949 ble Unge Venstre medlem av World Federation of Liberal and Radical Youth (WFLRY), en organisasjon som i 1970-årene ble erstattet av den som i dag heter International Federation of Liberal Youth (IFLRY). Unge Venstre var opptatt av også å ha kontakter med ungdomspolitikere i kommunistiske land, og deltok på verdensungdomsfestivaler så sent som i 1985 (Moskva) og 1989 (Pyongyang).
Det internasjonale engasjementet preget Unge Venstre sterkt før og etter Venstre ble splittet på Røros i 1972, for eksempel i motstanden mot atomvåpen, Vietnamkrigen og norsk NATO-medlemskap. Unge Venstre endte opp som motstandere av medlemskap i EEC før folkeavstemningen i 1972, og da Venstre ble splittet, fulgte Unge Venstre med Venstre, mens utbryterne dannet Det liberale folkepartiet.
Etter Røros ble Unge Venstre en pådriver for at miljøpolitikken ble Venstres hovedsak, samtidig som mye av det internasjonale og sosialpolitiske engasjementet fortsatte. Unge Venstre satte fokus på solidaritet med frigjøringsbevegelser i blant annet Chile, Nicaragua, Afrika og Vietnam, og protesterte ofte mot det norske forholdet til USA.
Fra midten av 1980-årene endte Unge Venstre til høyre for Venstre, for første gang i historien. Nå ble det viktigst å få Venstre til å bli et mer rendyrket liberalt parti. Typiske saker var frykten for overvåkningssamfunnet, forslag om borgerlønn og nytenkning i ruspolitikken. Unge Venstre var også det første ungdomspartiet som gikk inn for at homofile kunne adoptere. Disse områdene er fortsatt viktige for Unge Venstre, selv om mye av politikken etter hvert også har blitt Venstres – og andre partiers – vedtatte politikk.
Unge Venstres historie er grundig beskrevet i boken Demokratiets avantgarde fra 100-årsjubileet i 2009.