Fredelig og rettferdig løsning for Israel og Palestina

Vedtatt av Unge Venstres landsstyremøte 1.-2. mars 2025.

Våpenhvile: Midlertidig ro i en langvarig konflikt

Etter 15 måneder med krig og det Amnesty og FN-rapporter karakteriserer som et folkemord i Gaza kom endelig beskjeden vi alle håpet på den 19. januar - en våpenhvileavtale mellom Israel og Hamas. Dette gir et etterlengtet håp om en fredelig løsning, etter Israels langvarige og uproporsjonale tilsvar på det brutale terrorangrepet som rammet dem den 7. oktober 2023, hvor over 1200 israelere mistet livet. Hamas’ angrep eskalerte den langvarige og allerede ustabile konflikten dramatisk. Israel hadde rett til selvforsvar etter det store og overraskende angrepet, men den israelske militære responsen har vært uforholdsmessig. Langvarig bombing av Gaza, blokkering av humanitær hjelp og en voksende humanitær krise har ført til enorme sivile tap. Unge Venstre har vært tydelige på at bombingen og de sivile lidelsene må stanses, og at en våpenhvile og en tostatsløsning der begge parters suverenitet og rettigheter respekteres er helt nødvendig for å få slutt på konflikten og å sikre både Israel og Palestinas rett til å eksistere fredelig. Mens verdenssamfunnet puster lettet ut, holder sivilbefolkningen i Gaza fortsatt pusten. Våpenhvilen er skjør, og med en Netanyahu-vennlig Trump tilbake som president i USA, er utsiktene usikre.

Krigens brutale konsekvenser

Etter at våpenhvileavtalen ble fremforhandlet mellom partene av Qatar, Egypt og USA, har flere israelske gisler og palestinske fanger blitt løslatt. Dessverre betyr ikke våpenhvilen at det nødvendigvis er slutt på krigen. Det israelske parlamentet har vedtatt en erklæring som taler mot opprettelsen av en egen palestinsk stat og en tostatsløsning. Allerede den 18. januar uttalte dessuten Israels statsminister at våpenhvilen er «midlertidig», og at Israel fremdeles har midler til å gå tilbake til krig i Gaza. Ifølge FN er over 47 000 palestinere drept og ifølge ledende helseforskere er 109 000 skadet. Over 70 prosent av dem er kvinner og barn. Tallene er trolig høyere, og en studie publisert i det medisinske tidsskriftet Lancet anslår at det totale dødstallet kan overskride 186 000 dersom man regner med alle de indirekte konsekvensene av Israels krigføring. Gazastripen ligger i ruiner, rundt 80 prosent av infrastrukturen er ødelagt, og de fleste av Gazas 2,3 millioner innbyggere er blitt tvunget på flukt. De har ikke lenger noe hjem å vende tilbake til. På grunn av krigen og manglende vilje fra Israels side har FN og andre organisasjoner slitt med å få nødhjelp frem til de som trenger det mest.

Usikkerhet rundt våpenhvilen

Helt siden inngåelsen har våpenhvilen vaklet, da Hamas ikke oppga navnene på gislene som skulle løslates. Israel har allerede trosset våpenhvilen og gjennomført luftangrep mot angivelig mistenkelige biler. Dette er heller ikke den første våpenhvileavtalen mellom Israel og Hamas. Den første kom på plass den 21. november 2023, men varte kun i fire dager før angrepene ble gjenopptatt og intensiverte i styrke. Flere menneskerettighetsorganisasjoner advarer også mot at våpenhvilen kan fungere som et skalkeskjul for Israels videre okkupasjon av Vestbredden. Bare et par dager etter at våpenhvilen trådte i kraft, lanserte det israelske militæret en større operasjon i Jenin-området. At israelske styrker og bosettere benytter momentumet etter våpenhvilen til å trappe opp angrepene på Vestbredden er neppe tilfeldig. Siden 14. januar har 50 palestinere blitt drept på Vestbredden.

En regional konflikt

Flere regionale stater og aktører har blitt ytterligere involvert i konflikten etter eskaleringen den 7. oktober. Hizbollah i Libanon har angrepet langs den israelsk-libanesiske grensen som støtte til Hamas. Israels bombing i Sør-Libanon som svar på Hizbollahs angrep har bidratt til videre uro. Angrepet på Libanon i september 2024, der skjulte sprengladninger i personsøkere og walkie-talkier drepte både militante og sivile, viser alvorligheten av konfliktens konsekvenser også utenfor Israel og Palestinas grenser. Palestinske flyktninger i Libanon, som allerede lever under krevende forhold i overfylte leirer, opplever økt usikkerhet og et stort behov for humanitær bistand. Iran har forsynt væpnede grupper med ressurser og våpen, mens Syria har blitt en arena for økte spenninger, der israelske luftangrep har rettet seg mot iransk-støttede militser. Ikke minst har Egypt møtt rettmessig internasjonal kritikk for å stenge Rafah-grensen mot Gaza i lengre perioder, som har hindret essensiell nødhjelp og evakuering av skadde, og ytterligere forverret den humanitære situasjonen.

Den økte involveringen av regionale aktører har gjort situasjonen i Midtøsten mer uforutsigbar og langt vanskeligere å håndtere, der konflikten ikke lenger er begrenset til Israel og Palestina, men også trekker inn andre stater og militante aktører. Dette kan føre til en ukontrollerbar eskalering hvor sivilbefolkningen i hele regionen risikerer å bli enda hardere rammet. Samtidig skaper den økende spenningen en farlig dynamikk der humanitær bistand hindres, sivile lider, og ekstremistiske grupper får økt handlingsrom for rekruttering. Fraværet av diplomatiske løsninger og en stabil fredsprosess gjør at volden kan bli langvarig, og faren for at konflikten sprer seg til enda flere deler av Midtøsten er stor.

Nødvendigheten av en regelstyrt verdensorden og videre norsk engasjement

Etter innsettelsen av Trump den 20. januar har bekymringsverdige uttalelser kommet på rekke og rad fra den Israel-vennlige presidenten. Blant annet har han opphevet forbudet mot leveranser av kraftige 900-kilos bomber til Israel. I tillegg har han tatt til orde for å flytte Gazas befolkning til nabolandene og “bygge boliger et annet sted, der de kanskje kan leve i fred for en gangs skyld”. Sist kom han med et utsagn om at “USA vil overta Gaza, ta kontroll over landområdet og utvikle det til et fantastisk næringslivsområde”. Slike uttalelser er urovekkende, da de strider mot folkeretten og bryter internasjonal lov. De undergraver dessuten palestinernes rett til eget territorium, samtidig som de åpner for større ulovlige israelske okkupasjoner av palestinske områder. Gaza og Vestbredden tilhører palestinerne, og slik må det forbli. Trump 2.0 fordrer at forsvarere av folkeretten står samlet mot uretten som påføres det palestinske folk, og at EU inntar en mer proaktiv rolle i det videre fredsarbeidet i regionen.

Konflikten mellom Israel og Palestina illustrerer at folkeretten i dag er truet, ved at brudd på folkeretten har møtt manglende og selektive reaksjoner. Internasjonale institusjoner som Den internasjonale straffedomstolen (ICC) står ved et veiskille. Domstolen er avhengig av staters samarbeid, men møter nå en alvorlig og økende politisk motstand, særlig etter å ha utstedt arrestordre mot en vestlig alliert. Store makter som USA, Russland og Israel utfordrer domstolens legitimitet gjennom mottiltak som arrestordrer, spionasje og sanksjoner. Vestlige land, som tidligere har støttet ICC, bidrar nå til å undergrave den. Den 6. februar 2025 beordret blant annet Trump sanksjoner mot ICJ for å ha rettet seg mot USA og landets allierte. Samme dag reiste Netanyahu til USA, hvor Trump totalt ignorerte ICCs arrestordre på statsministeren. Slike handlinger fra stater kan true hele den rettsbaserte liberale verdensordenen og svekke prinsippet om at ingen, heller ikke statsoverhoder, skal stå over loven. Derfor er det viktig å støtte oppunder folkerettsinstitusjoner som ICJ og ICC.

En tydelig internasjonal rettsorden er avgjørende for både Norge og resten av verden. For å beskytte vår sikkerhet, økonomi og suverenitet må vi fortsette å engasjere oss i internasjonal konfliktløsning og globalt samarbeid for å styrke folkeretten. Dette er særlig viktig i en tid hvor krig og konflikt svekker internasjonale sikkerhetsgarantier og behovet for robuste rettslige rammeverk understrekes. Norges langvarige fredsengasjement har gitt oss både innflytelse og troverdighet, noe som styrker vår posisjon i møte med globale utfordringer. Å trekke seg tilbake fra dette arbeidet vil svekke både norsk sikkerhet og vår rolle i verdenssamfunnet. Derfor må vi opprettholde vårt engasjement for en fredelig og rettferdig løsning mellom partene. Unge Venstre mener derfor at Norge burde tatt initiativ til sanksjoner mot Israel som en reaksjon på folkerettsbruddene, og at verdenssamfunnet må reagere tydeligere og mer samlet på fremtidige brudd.

Et av de viktigste grepene Norge kan gjøre, er å sørge for at norske investeringer ikke bidrar til okkupasjon og folkerettsbrudd. Derfor må vi sørge for å ikke være investert i selskaper som bidrar til dette. Samtidig må Etikkrådet i Oljefondet styrkes. I dag er bemanningen lav, noe som gjør arbeidet ineffektivt og hindrer grundige vurderinger av investeringene som blir gjort. Folkerettens posisjon i Etikkrådet må også styrkes, slik at hensynet til menneskerettigheter og internasjonal rett blir en tydeligere føring for norske investeringer. Dette vil bidra til å sikre at selskaper som bryter folkeretten eller medvirker til menneskerettighetsbrudd mer effektivt kan utelukkes.

Antisemittisme og islamofobi

Konflikten i Midtøsten har skapt grobunn for økende antisemittisme rundt om i Europa. Vi må bidra aktivt til å sikre at UNRWA ikke støtter eller tillater antisemittisk opplæring, og at organisasjonen tar et tydelig og ufravikelig standpunkt mot terrorisme. Humanitær bistand må aldri gå på bekostning av grunnleggende menneskerettigheter eller bidra til å opprettholde konfliktdrivende narrativer.

Jøder skal ikke holdes ansvarlig for Nethanjahu-regjeringens handlinger. Den groteske historien jødene har blitt utsatt for er noe vi aldri kan glemme, og ingen form for antisemittisme kan aksepteres. Det er vårt alles ansvar å slå ned på antisemittisme dersom vi observerer det rundt oss. Jøder i Norge skal føle seg trygge, kunne utøve sin religion og vise sin identitet uten å måtte frykte negative reaksjoner. Sikkerheten rundt synagoger må holdes på et høyt nivå og kraftfulle tiltak mot jødehat må innføres. På samme måte må vi ta avstand fra islamofobi.

Gazas fremtid

En gjenoppbygging av Gaza er nødvendig. Beslutningen i Israels parlament, Knesset, den 28. oktober 2024 om å forby FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) viser hvor prekær situasjonen er, da over to millioner mennesker i Gaza er avhengige av bistand fra UNRWA. Norge bør bistå i gjenoppbyggingsarbeidet, men det er avgjørende at Israel tar hovedansvaret for ødeleggelsene de har forårsaket. Ressurser skal målrettet støtte kritisk infrastruktur og humanitære tiltak, og det må innføres strenge kontrollmekanismer for å forhindre at midlene brukes til å styrke Hamas eller andre væpnede grupper. Samtidig må en løsning komme på partenes premisser. Vesten, herunder Norge, kan og bør bistå i arbeidet, blant annet som tilretteleggere. Men det er bare statene i Midtøsten som til sist kan skape en bærekraftig fredsprosess. I tillegg må Norge umiddelbart trappe opp den medisinske evakueringen fra Gaza. Sykehus som før var en trygg havn er nå jevnet med jorden, og per 12. januar 2025 estimerte FN at mer enn 12 000 sivile på Gaza har behov for medisinsk evakuering. Norge planla å evakuere 20 barn fra Gaza, men har til nå kun evakuert 6. Norge både kan og må hjelpe flere.

Langvarig og stabil løsning som mål

Det internasjonale samfunnet må intensivere innsatsen for å legge grunnlaget for en varig fred i Midtøsten. Konflikten har pågått i mange tiår, og behovet for en rettferdig og varig løsning på konflikten mellom Israel og Palestina er stort. Det krever en tostatsløsning der begge parters suverenitet og rettigheter respekteres. Palestinas rett til å eksistere som en selvstendig stat må anerkjennes i tråd med folkeretten, samtidig som Israels rett til sikkerhet og anerkjennelse fra sine naboland garanteres. For å oppnå dette må Israels blokade av Gaza og ulovlige bosetninger på palestinsk territorium opphøre og palestinerne må ha frihet til å velge sine egne ledere og legge grunnlaget for en demokratisk palestinsk stat. Bare gjennom dialog og forpliktelse til folkeretten kan vi skape håp om en fredelig fremtid for begge folk.